Book recoms: As I Lay Dying, by William Faulkner 26.04.2011 De to amerikanerne William Faulkner og Ernest Hemingway fikk nobelprisen i litteratur henholdsvis i 1949 og 1954. Som to like innflytelsesrike forfattere med parallelle karrierer blir de gjerne sett på som parhester, men bøkene deres er svært forskjellige. Det eneste de virkelig hadde til felles var deres motvilje mot å si for mye i sine tekster. ”As I Lay Dying” (1930) er et godt eksempel på dette. Her fortelles historien om en døende kvinne, Addie Bundren, samt hennes mann og fem barn. Addies siste ønske er å bli begravd i hjembyen Jefferson. Ettersom handlingen skrider fram setter de gjenlevende i familien ut på denne reisen, noen litt motvillige og med avvikende motiver. Disse omstendighetene avsløres gradvis gjennom 59 kapitler som gjengir synsvinklene til i alt 15 forskjellige karakterer, alt beskrevet som stream of conciousness. Verken handlingen eller stemningen er særlig oppløftende, men den gir seg enkelte artige utslag. Lille Vardamans reaksjon på romanens sentrale begivenhet, morens død, er de berømte ordene: "My mother is a fish", som antakeligvis utgjør litteraturhistoriens aller korteste kapittel. Forklaringen er at den lille gutten blander sammen ordene "fish” og "dead” fordi storebroren en gang på en fisketur hadde pekt på den livløse fangsten og sagt "fish”. Addie fortsetter sin fortelling fra innsiden av kisten, og på denne måten forstår leseren i hvilken grad hun styrer begivenhetene også etter sin død. Det geniale med denne romanen ligger selvsagt verken i handlingen eller dialogen, for det er ikke mye som uttrykkes direkte. Det sentrale er avsløringen av hvordan karakterenes tanker styrer handlingen, altså hvordan de oppfatter og påvirker hverandre. Dette er gjort så godt at ”As I Lay Dying” er blitt en unik og intelligent bok. William Faulkner: ”As I Lay Dying” (1930) Penguin, 208 s.

city portraits portrait interviews cultural features book reviews film reviews book/film recoms blog recoms my books my travels